Laftet hytte foran hyttefelt i Jotunheimen

Laftehytte for nybegynnere

Drømmer du om peiskos i en laftet hytte? Lær mer om den tradisjonelle byggeteknikken og se hvilke spørsmål du må ta stilling til før du kjøper eller bygger en laftehytte.

Bilde av Ingunn Mjønerud

Ingunn Mjønerud

Sist oppdatert: 19.03.2024 07:27
{share}

Lafting har vært en tradisjon i Norge siden vikingtiden, da den ble innført til Skandinavia fra barskogene i Øst-Europa. Frem til midten av 1800-tallet var lafteverk den vanligste måten å bygge trehus på i Norge, men siden den gang har laftede bolighus blitt mindre vanlig.

Samtidig som laftede bolighus har blitt mindre populært, har drømmen om en hytte i laft blitt mer og mer vanlig. Vurderer du kanskje en laftehytte, men vet ikke om det er riktig valg for deg? Les videre for å lære om lafteverk, og få tips til hvordan du kan beregne prisen på en eventuell laftehytte.

Hva er en laftehytte?

I hjørnene av laftehytter ser man tydelig laftene som legges med overhogg og underhogg
Tydelige lafter: I hjørnene blir laftene spesielt tydelige.

En laftet hytte består av tømmerstokker som er stablet horisontalt og låst sammen i hjørnene med overhogg og underhogg. Hjørnene kalles ofte lafter, knuter eller nover.

Mellom stokkene legger man gjerne naturvennlig isolasjon, som for eksempel ull. Laftehytter kjennetegnes ved laftene som man også ser på utsiden av bygningen.

Siden lafting har tradisjoner og ulike variasjoner over hele landet har vi ikke hatt en klar standard for lafting i Norge.

I senere år har derimot bransjen, myndighetene og Norsk Treteknisk Institutt innført «en kvalitetsnorm for laftebygg med tilhørende kontrollordning», som sikrer kvaliteten på laftingen samtidig som den tillater forskjellige variasjoner og løsninger.

Du kan lese mer om det på norsklaft.no.

Hva er forskjellen på stavlaft og laft?

Når man leser om laftehytter kommer man gjerne over byggemetoden stavlaft, som er et alternativ til tradisjonell lafting. Stavlaft kan sies å være en kombinasjon av bindingsverk og laft, da en hytte i stavlaft vanligvis består av en laftet ramme, mens resten av bygningen reises på ordinært vis. Da er bunnen, toppen og stolpene i hjørnene laftet sammen, mens resten av veggen er bindingsverk.

Stavlaft er en noe rimeligere løsning enn tradisjonell laft. Ønsker du å få ned kostnadene på en laftehytte kan du for eksempel vurdere å kombinere laften med stavlaft, slik at én del av hytta består av laft og en annen del av stavlaft. Dette kan være et rom eller en kjøkkendel, eller man kan bygge en hytte med stavlaft i første etasje og laft i andre etasje. Her er det mange muligheter, og leverandørene lar deg ofte tilpasse hytta til dine behov.

Bør man velge håndlaft eller maskinlaft?

Tradisjonell lafting skjer for hånd, men ikke alle i Norge leverer håndlaftede hytter. Noen leverandører, for eksempel Røroshytta, satser på maskinlaft. Det innebærer blant annet at man bruker stokker som er kuttet til på fabrikk ved hjelp av maskiner, gjerne så pent og likt som mulig.

Tømmeret er viktig

Tømmeret som brukes i lafting er svært viktig. Det bør blant annet være 18–20 % tørt før det brukes til lafting.

I Norge har vi tradisjon for å bruke furutømmer, mens det i Finland for eksempel er normalt med lamelltømmer i høy kvalitet.

Vis mer

Utover selve håndverket får man et annet uttrykk når man bygger en maskinlaftet tømmerhytte fremfor en tradisjonelt laftet hytte. Med sistnevnte får man en hytte hvor håndverkerne har tatt vare på det unike i hver tømmerstokk. Går man for maskinlaft får man en mer moderne laftehytte med renere linjer. Om man foretrekker det ene eller det andre er rett og slett en smakssak.

Hva er fordelene med å bygge en laftehytte?

Går du for en vanlig laftehytte vil du

  • videreføre en tradisjonell norsk byggetradisjon og få et tradisjonelt uttrykk på hytta
  • bruke miljøvennlige og fornybare materialer til bygget
  • få et godt inneklima fordi tømmeret puster (blant annet slipper bolighus i tømmer krav om ventilasjon)
  • få en energieffektiv hytte fordi tømmeret isolerer
  • bygge en solid og slitesterk hytte
  • skape en god og lun stemning inne i hytta
  • oppleve økt brannsikkerhet fordi massive tømmerstokker er lite brannfarlige

Hva er ulempene med å bygge en laftehytte?

Går du for en tradisjonell laftet hytte må du vite at den

  • består av laftevegger som er vanskelige å endre på i etterkant
  • kan være vanskelig å innrede fordi veggene ikke er helt rette
  • er laget av tømmer som spiser noe av rommets størrelse siden stokkene er såpass tykke
  • kan trekke dersom den befinner seg på et spesielt værutsatt sted (skjer dette kan du legge planker utenpå tømmeret der hvor det trengs)
  • krever et tungt tak for at stokkene i lafteveggene skal presses godt nok sammen
  • kan være noe treg å varme opp når tømmeret er kaldt
  • er noe dyrere å bygge enn andre hytter

Hva er prisen på en laftet hytte?

Mange lurer på hvor mye det koster å bygge en laftet hytte. Er det dyrere enn andre byggemetoder, og hvilke andre faktorer påvirker prisen på en laftehytte?

Kostnadene som påvirker et hytteprosjekt er vanligvis: beliggenhet, tomt, grunnarbeider, fundament, rør og elektrisk opplegg, varme og peis, samt tak og innredning på kjøkken og bad. Disse kostnadene er like enten man velger laft eller noe annet. Det samme gjelder de administrative kostnadene forbundet med bygging.

Ifølge Laftekompaniet ligger hovedforskjellen i pris på laftevegger versus vegger bygget på mer moderne vis, som bindingsverk. Siden lafteveggene som regel utgjør omtrent 20 % av prisen på hele hytteprosjektet behøver ikke dette utgjøre en fryktelig stor forskjell, selv om lafting er dyrere enn for eksempel bindingsverk. Her påvirkes selvfølgelig også prisen på laftehytta ut ifra hva slags type laft du velger.

En laftehytte som bygges på tomta, med byggematerialer i forgrunnen
Bygge laftehytte?: Prisen varierer ut ifra hvilke løsninger du velger, slik som på andre hytter.

Sammenlign på likt grunnlag

En laftet hytte kan leveres på ulike måter. Det enkleste – og dyreste – alternativet er å gå for en nøkkelferdig hytte. Da tar leverandøren ansvar for det meste, og koordinerer hele leveransen. Dette er et godt alternativ for deg som ikke ønsker å involveres i byggeprosessen.

Går du for en ferdighytte må du gjøre noe arbeid selv, selv om det krever betydelig mindre egeninnsats enn alternativene under. Bestiller du en ferdighytte til en byggeklar tomt inkluderer normalt leveransen tømmermannsarbeid, trevareleveranse, miljø, sikkerhet, rørlegger- og elektrikerarbeid. Utover dette må du blant annet legge gulv selv, og male huset. I tillegg gjenstår utgraving, membraner i våtrom og så videre.

Du kan også kjøpe en delleveranse, som gjerne kalles et laftehytte-byggesett eller et tett bygg. Både navnet på leveransen, og hva som er inkludert, varierer mellom de ulike leverandørene. En delleveranse kan for eksempel inkludere et bygg med laftevegger, vinduer, dører og tak. Etter dette kreves det at du selv kan bygge resten, eller leier inn noen andre til å gjøre det.

Et fjerde alternativ er å kjøpe en laftekasse. Da får du rammen av hytta, uten vinduer, dører og tak. På en slik leveranse gjenstår det mye arbeid, men dette er et flott alternativ for deg som ønsker å gjøre det meste selv.

Noe du ikke fikk svar på?

Savner du svar på et spørsmål om laftehytter? Send oss en epost på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., så skal vi hjelpe deg så godt vi kan.

Kilder:

Bergens Tidende / Geilo Laft / Haukeli Hytter / Klikk.no / Norsk Laft / Øverbygg

Del denne artikkelen:
{share}
Grafisk utsnitt av Hus.no logo