Guide til hyttetoalett

Tiden da utedoen var eneste alternativ til hyttetoalett er for lengst forbi. I dag har du et hav av valgmuligheter som ikke nødvendigvis krever innlagt strøm eller vann. Vi guider deg gjennom jungelen av hyttedoer.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 03.08.2020

Utedo, forbrenningstoalett, vakuumtoalett, toalett med vannspyling, biologisk toalett, snurredass, urinseparerende toalett – mulighetene er mange. Men hva passer egentlig best på din hytte?

I denne artikkelen får du svar på de viktigste spørsmålene du bør stille deg før du velger hyttedo:

• Krever toalettet vann og/eller strøm i hytta?
• Hvor komfortabelt er toalettet å bruke?
• Hvor komfortabelt er det å tømme? Trengs det eventuelt kjørevei helt til hytta slik at slambilen kommer fram?
• Avgir det mye lukt?
• Hvor stor er kapasiteten?
• Hvor enkelt er det å installere?
• Kreves det stor plass til toalettstolen og eventuelt avfallstank?
• Hvor mye koster det?

Se infoboksen til hver enkelt type hyttedo for å finne svar.

Husk å sjekke med hyttekommunen din og eventuelt sende søknad før du kjøper nytt hyttetoalett!

Utedo

Er du avhengig av fullstendig old school-hyttefølelse, trenger du ikke bruke mye tid på denne artikkelen – da vil utedoen være den rette løsningen for deg.

Det er lite som får frem ferieminner fra barndommen slik som det å stå opp midt på natta, hutre seg ut døra og finne Kongefamilien smilende mot deg mens du slår lens på utedoen. Det eneste du må bestemme deg for når du skal sette opp utedo er valg av materialer, farge, interiør og god plassering på tomta.

Utedoer kan være sjarmerende glimt fra fortiden, men de kan også være manges mareritt. Er du en av dem som er fan av å gå på do innendørs, kan du ta en titt på dagens alternative løsninger beskrevet nedenfor.

Biologisk toalett

Et biologisk toalett, også kalt komposttoalett, komposterer avfall og fordamper urin.

Det finnes to hovedtyper biologiske doer: store systemer og små systemer. På de små systemene sitter komposteringsdelen sammen med selve toalettet innendørs, mens på de store systemene står komposteringsdelen under toalettgulvet.

De store systemene tømmes sjelden og skal som regel være ferdig kompostert når du tømmer, men det avhenger av temperatur der hytta ligger. De små systemene må tømmes oftere og har ikke rukket å bli fullkompostert før du må tømme.

Les også: Slik kan du spare penger med solceller på hytta

Du kan også velge mellom vanlig biotoalett og biologisk separasjonstoalett. Et separasjonstoalett vil separere urinen fra papir og avføring, slik at urinen kan dreneres ut i grunnen og frigjøre kapasitet til kompostering av det faste avfallet. De urinseparerende toalettene avgir lite lukt sammenlignet med de vanlige biologiske doene.

For å hindre vond lukt med et komposttoalett er det likevel viktig med en vifte – mekanisk eller vindstyrt – som sørger for at lukten går fra toalettet til utsiden av hytta i stedet for inn til toalettrommet. Avhengig av hvor kraftig vifte du ønsker, trenger du enten innlagt strøm eller solcellepanel. Velger du vindvifte på taket er det selvfølgelig ikke nødvendig med strømtilgang.

Innlagt strøm trenger du også hvis du ønsker å installere en varmekabel som gjør at komposteringsprosessen går raskere.

Snurredass

Snurredassen er en populær type biologisk do som har vært med oss i flere tiår. Den er et såkalt stort system, som består av en toalettstol innendørs og en avfallsbeholder under toalettgulvet.

Den originale typen snurredass har avfallsbeholder med fire kamre, hvor hver av dem kan romme omtrent ett år med bioavfall. Når ett kammer er fylt opp, snurrer du beholderen rundt til neste kammer står under toalettringen, herav navnet snurredass. Når det er tid for å tømme kammer nummer 1 etter cirka fire år, skal bioavfallet vanligvis være omgjort til kompostjord, og det skal ha minsket til cirka 20 % av den opprinnelige mengden bioavfall.

En nyere type snurredass med løse kamre skal gjøre det enklere å tømme avfallet etter kompostering.

Forbrenningstoalett

Forbrenningstoalettet er et av de mest vanlige hyttetoalettene i dag. Et forbrenningstoalett brenner avfallet, utelukkende ved hjelp av strøm, eller med strøm og gass. Førstnevnte krever 230V-strømanlegg, mens du med sistnevnte fint kan klare deg med solcellepanel og 12V.

Forbrenningstiden per dobesøk er cirka 60 minutter, men det kan brukes av nestemann i mellomtiden. Avfallet gjøres om til aske og kan enkelt tømmes ved behov fra en liten beholder som sitter på toalettet.

Les også: Gass i stedet for strøm på hytta

Annerledes fra de andre hyttedoene er at du må legge en liten pose i toalettet før du bruker det, slik at toalettskålen holdes ren.

Et forbrenningstoalett kan også ha et urintoalett eller urinal ved siden av. De fleste toalettbesøk er for å late urin, og med et ekstra urintoalett kan denne urinen enkelt sendes ut i en drensgrøft. Det gjør at forbrenningstoalettet slipper å fordampe urinen og du frigjør kapasitet til fast avfall.

Toalett med vannspyling

Toalett med vannspyling er så nært opptil et vanlig toalett du kommer. Her spyles doen med vann, men det trenger ikke å være innlagt vann. Det finnes flere vannsystemer tilgjengelig som gjør jobben uten tilkobling til kommunalt vannsystem. Toalett med vannspyling krever ellers at hytta har solcellepanel eller innlagt strøm, avhengig av modellen du kjøper.

Les også: Vann på hytta: Disse alternativene kan du velge mellom

Toalett med vannspyling består av en toalettstol, en pumpe og i noen tilfeller en elektrisk styreenhet, som blant annet kan varsle deg når du må tømme avfallstanken. Pumpa sørger for at avfallet sendes til avløpet eller tanken. Noen modeller kommer med kombinert kvern som kverner avfallet før det sendes videre.

For toaletter med vannspyling kan du også velge urinseparerende toalettstoler.

Vanntoalett vs. vakuumtoalett

Blant toalettene med vannspyling kan du velge mellom «vanlige» vanntoaletter der vannet gjør all jobben, eller du kan velge et vakuumtoalett. I sistnevnte spyler vann skålen ren, mens luft suger avfallet til tanken eller avløpet. På den måten bruker vakuumtoalettet mye mindre vann, og du kan nøye deg med mindre vanntank og en mindre avfallstank eller færre tømminger.

Med vakuumtoaletter kan pumpa plasseres et stykke unna toalettet, så mye som opptil 30 meter unna toalettet for noen modeller, slik at du unngår støy i toalettrommet. Vakuumtoaletter har også den fordelen at rørene kan gå både bortover og oppover fra toalettet, takket være det høye trykket som fører avfallet vekk. Går du for et «vanlig» toalett med vannspyling, uten vakuum, må pumpa plasseres mye nærmere og du trenger godt fall på rørene til tanken.

Avløp, tank eller minirenseanlegg?

Hvis hytta ikke er tilkoblet kommunalt avløp, krever toaletter med vannspyling enten en biotank som komposterer avfallet, eller en slamavskiller som tømmes av en slambil. Sistnevnte er mest brukt, og den kalles ofte septiktank. Det er en type tett tank som gjerne graves helt ned under jorda og renser avfallet gjennom flere kamre inne i tanken, ved å holde tilbake fast avfall og fett/flyteslam. Avløpsvannet som til slutt kommer ut av tanken er delvis renset, men må som regel gjennom en hovedrenseprosess etterpå, ofte ved hjelp av infiltrasjon. Skjer utslippet derimot til gode sjøresipienter, kan denne hovedrenseprosessen sløyfes helt.

NIBIO anbefaler per i dag ikke minirenseanlegg for hytter, ettersom disse anleggene er bygget for jevn tilførsel av avløpsvann.

Andre hyttetoaletter

Dobøtte, også kalt tørrklosett, tørrdass eller bøttetoalett, er helt enkelt en bøtte med dosete på toppen. Denne brukes mest som et nødtoalett heller enn et fast alternativ til hyttetoalett. Den krever selvsagt ikke annet enn at du tømmer bøtta ved behov på en miljøvennlig måte, eller rettere sagt på egnede tømmestasjoner. Vond lukt kan til en viss grad avhjelpes med dobark eller lignende, men tømming og bruk er forståelig nok ikke luktfritt. Bøttetoalettet er følgelig ikke førstevalget for den sarte sjel.

Det finnes også såkalte kjemikalietoaletter, eller kjemiske toaletter. I bunn og grunn er dette dobøtter hvor avfallet tilsettes kjemikalier for å gjøre avføringen luktfri og flytende. De har som regel også en spylefunksjon. Disse doene brukes ofte på båter og i campingvogner, men akkurat som med dobøttene, er dette mer brukt som en nødløsning på hytter.

Husk å sjekke med hyttekommunen din og eventuelt sende søknad før du kjøper nytt hyttetoalett!

Kilder:

Nibio / Hytteliv / Aftenposten / vi i villa / Vi.no / Hyttetorget