Råd og tips til deg som vurderer fjellhytte
Drømmer du om en hytte på fjellet? Få våre beste tips angående kjøp, bygging, eieransvar og vedlikehold av norske fjellhytter.
Hvor mye koster det å eie en hytte på fjellet, og hva må man huske på som fersk hytteeier? I denne artikkelen får du svar på hva som kjennetegner en fjellhytte, og du får flere gode tips til hvordan du kan utnytte og ta vare på fjellhytta – sommer som vinter.
Del 1: Å kjøpe eller bygge en fjellhytte
Dette bør du tenke gjennom før du kjøper eller bygger en fjellhytte:
Hvor mye koster det?
Den gjennomsnittlige prisen på en ferdig bygget fjellhytte er ifølge Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS på cirka 1,9 millioner kroner. Dette tallet bør tas med en klype salt, fordi gjennomsnittsprisen i de ulike kommunene varierer med over 2,5 millioner kroner. Beliggenhet har derfor mye å si for prisen på hytta.
De dyreste fjellhyttene finner vi i Hallingdal og Gudbrandsdalen, mens det er mest populært å kjøpe hytte i Hedmark. De rimeligste fjellhyttene finner man nord i landet. Se en liste over de mest populære fjellhytteområdene i faktaboksen under.
I tillegg kan prisen variere innad i en kommune eller et område. Skal du ha en tomt rett ved et alpinanlegg eller en populær langrennsdestinasjon går prisen opp. Nøyer du deg med å bo 15 minutter unna anlegget kan prisen på hytta eller tomta synke betraktelig.
Hva slags fjellhytte ønsker du deg?
Hva slags type hytte du velger har mye å si for både livet og prisen på hytta.
For det første må du ta valget mellom en tradisjonell hytte eller en moderne fjellhytte. Mens noen gjerne drømmer om en lun laftehytte med rosemalerier, kan andre se for seg livet i en funkishytte med rene linjer og designmøbler. Er du usikker på hva slags hytte du ønsker bør du finne ut av dette først.
Vil du ha et helt spesielt design på hytta kan det være et alternativ å gå for en arkitekttegnet fjellhytte. Det koster vanligvis mer, men da får du akkurat det du vil ha. Merk at det kan være mulig å spesialtilpasse hytta til dine behov dersom du velger å bygge egen hytte på fjellet, selv når du går for en ferdighytte. Dette bør du sjekke med de ulike hytteleverandørene.
Skal du kjøpe eller bygge?
Har du allerede en tomt du skal bygge på, eller starter du helt på bar bakke? Har du en tomt må du åpenbart bygge hytte selv. Da kan du samarbeide med en arkitekt om å få en spesialdesignet hytte, eller du kan gå for en ferdighytte.
Har du ikke tomt er de enkleste alternativene å kjøpe en brukt fjellhytte eller en prosjektert hytte. Sistnevnte innebærer at du kjøper en hytte hvor utbygger allerede har planlagt boligen – fra tomt og tegninger, til søknad om byggetillatelse og andre administrative oppgaver.
Noen ganger kan man finne en prosjektert hytte som er ferdig bygget og klar til innflytting, mens andre prosjekter ikke nødvendigvis er påbegynt ennå. Finner du en hytte som ikke er påbegynt kan du normalt være med og påvirke valgene omkring interiør, farger, kjøkken og så videre.
Bygger du en ny hytte må du velge om du skal bygge deler selv eller la noen andre ta fullt ansvar for byggeprosessen. Jo mer du gjør selv, jo billigere blir det. Skal du gjøre mye arbeid forutsetter det imidlertid at du har nok kunnskap om hyttebygging.
Les mer her: «Husk på dette når du bygger hytte eller ferdighytte»
Del 2: Beliggenhet
Vær oppmerksom på at hyttas beliggenhet kan ha stor påvirkning på den årlige kostnaden ved å eie en hytte på fjellet. Før du bestemmer deg for område bør du sjekke dette:
Festeavgift
Kjøper du en hytte eller en tomt er det viktig å sjekke om det er snakk om en festetomt eller ikke. Er det snakk om en festetomt kan man av og til løse seg ut av avtalen, mens man andre ganger risikerer å måtte betale mye mer i festeavgift enn tidligere eier gjorde. Les derfor avtalebetingelsene nøye før du kjøper en hytte eller tomt med feste.
Skatter og avgifter
Undersøk eiendomsskatten og de kommunale avgiftene i et område før du bygger eller kjøper hytte der. Selv om eiendomsskatten har et øvre tak på 7 promille av taksten er det slik at noen kommuner takserer hytter annerledes enn lokalbefolkningens boliger, noe som fører til høy eiendomsskatt for hytteeierne.
Et godt eksempel på dette er Krødsherad kommune, som huser skianlegget på Norefjell. Her ligger satsen på eiendomsskatt på 2 promille, som ikke er særlig høyt. Da Finansavisen valgte ut fem hytteeiendommer og sjekket hva de nye eierne måtte betale i eiendomsskatt viste det seg imidlertid at beløpet lå på mellom 3400 og 10 600 kroner årlig. Det var høyere enn for resten av bygda.
Av Norges Hytteforbund har Krødsherad blitt merket som en «versting», ikke på grunn av satsen, men fordi kommunen forskjellsbehandler fastboende og hytteeiere. Ordfører Gustav Kalager svarte da at de takserer boligene ulikt fordi eiendommer på «Norefjell er ettertraktet og har høy pris», i motsetning til det beskjedne boligmarkedet de ser ellers i bygda.
Se derfor etter eksempler på eiendomsskatt for hytter når du gjør dine undersøkelser. Disse kan være høyere enn for andre boliger i området fordi kommunen anser hytter i populære hytteområder som mer verdifulle enn vanlige boliger.
Vei og brøyting
Kan du parkere i nærheten av hytta, og hvordan kommer du deg dit? Hvor mye koster det å vedlikeholde veien i løpet av året, og måkes det gjennom hele vinteren? For å beregne årlige hyttekostnader bør du legge til reisekostnader i budsjettet, slik som bensinutgifter og bompenger. Har du elbil må du sjekke at det finnes ladestasjoner, og eventuelt hvor mye det koster å lade på veien.
Kontingent i hytteeierforeningen
Skaffer du deg en hytte i et område med en hytteeierforening kan du måtte betale kontingent for å være medlem av denne foreningen. Som regel dekker kontingenten administrativt arbeid i forbindelse med søppeltømming, snøbrøyting og strøing, løypekjøring og andre oppgaver foreningen har ansvar for. Her er det lokale variasjoner, og du må sjekke dette med den spesifikke foreningen som styrer i området ditt.
Snøsikkerhet
Merk at mildere vintre har ført til andre snøforhold enn tidligere. Blant annet sies det at vinterferien er den nye påskeferien, fordi det er ofte er for varmt og for lite snø for skiturer i påskeferien. Skal du kjøpe en tomt eller en fjellhytte bør du sjekke snøsikkerheten i området.
Til TV2 sier klimaforsker Dagrun Vikhamar Schuler ved Meteorologisk Institutt at det vil komme «mer snø i høye fjellstrøk frem til år 2050.» Etter 2050 forventer man at snøgrensen vil krype høyere, og steder som Hemsedal og Geilo kan bli grønne året rundt. Tar man hensyn til dette i dag ser man snøsikkerheten i et svært langt perspektiv.
Er du bekymret for lite snø kan det være en idé å se etter hyttetomter som ligger mer enn 900-1000 meter over havet. Da bør du være sikret gode snøforhold en god stund fremover.
Del 3: På hytta
Ikke bare må du velge et område og en hytte – du bør også se for deg livet på drømmehytta. Her er et par viktige punkter du må tenke gjennom:
Varme: fyring og eller strøm
Hva er den beste løsningen for varme på fjellhytta? Befinner hytta seg i et hyttefelt tilknyttet det vanlige strømnettet vil ikke strømprisen nødvendigvis bli dyrere enn hjemme. Nettleien kan dog være høyere, særlig hvis man har lagt ekstra strømnett ut til et par hytter. Får du strøm levert til et sted langt unna resten av landet vil du måtte betale for det.
Mange klarer seg også fint med en hytte som ikke er tilknyttet strømnettet. Da kan du for eksempel produsere strøm og varme ved hjelp av solceller, aggregat, eller vedfyring. Går du for sistnevnte må du huske å sjekke hvor enkelt det er å få tak i ved.
Les også: Solcellepanel på hytta (kommer snart)
Vann og avløp
En fjellhytte kan være med eller uten innlagt vann. Noen ganger finner man lokale løsninger, eller så kan hytta være koblet på det kommunale anlegget. Er hytta tilknyttet privat vann er det lurt å sjekke kvaliteten på vannet.
I tillegg bør du ta en titt på kommuneplanene for å se etter planlagte endringer – skal hyttefeltet eller området snart koble seg på kommunal kloakk, eller vil det ikke skje store endringer i nær fremtid? Slike ting kan påvirke de årlige kostnadene betraktelig.
Er det ikke innlagt vann i hytta må du finne en løsning for dusj og toalett. Ønsker du å lese mer om de ulike alternativene for hyttetoalett kan du sjekke ut vår «Guide til hyttetoalett».
Forsikring
Hytter står tomme store deler av året, og kan utsettes for alt fra uvær og skadedyr, til innbrudd og hærverk. Derfor er hytteforsikring viktig – både for selve hytta og innboet. Merk at en vanlig hytteforsikring som regel bare dekker skader på bygningen, derfor er det nødvendig å tegne en ekstra innboforsikring for hyttas inventar.
Her bør du være realistisk. Ofte undervurderer nordmenn verdien på innboet på hytta, og det kan ha store konsekvenser hvis noe går galt. Tenk gjennom alt du kommer til å ha på hytta, fra skiutstyr og kajakk, til tv og vaskemaskin. Hva er totalverdien på alt innbo?
Visste du at...
Folk bruker i snitt hytta 50 dager i året?
Har man innlagt vann blir snittet over 60 dager!
Kilde: ABC Nyheter
Internett og tv-signal
Noen ønsker å koble helt fra, mens andre gjerne vil ha tilgang til både internett og tv på hytta. Vi har egne artikler på dette:
Vedlikeholdsarbeid
Utover de øvrige kostnadene på en fjellhytte må du også tenke over hvor mye vedlikeholdsarbeid den krever, slik som maling og beising, samt skifte av vinduer og tak. Dette kan variere fra år til år, og fra hytte til hytte.
Kjøper du en ny og moderne fjellhytte vil den normalt kreve mindre vedlikehold enn en gammel og tradisjonell hytte. Har du i tillegg torv på taket krever det ekstra vedlikehold hvert år.
Les mer: Alt om torvtak på hytta.
Snø på taket
Videre er det viktig å passe på snømengden på vinteren. Får du flere tonn med snø på hyttetaket kan hele byggekonstruksjonen skades. Ifølge Hytteavisen.no har Frende Forsikring anslått at en snøpress-skade i gjennomsnitt koster nordmenn 50 000 kroner per tilfelle. Det er derfor svært viktig å måke hyttetaket jevnlig i løpet av vinteren.
Et godt tips er å følge ekstra nøye med når snømengden kryper opp mot en halv meter. Spesielt godt må du følge med dersom mildvær og regn gjør snøen enda tyngre der den ligger på taket.
I tillegg må du måke riktig – du bør ikke måke én og én side av taket, men heller måke frem og tilbake over toppen. Bidrar du til skjev belastning av taket kan dette være verre enn å ikke måke i det hele tatt. Har du ikke mulighet til å måke hytta jevnlig selv kan du gjøre avtaler med naboer, betale for en vaktmestertjeneste eller leie inn profesjonelle til å måke taket.
Del 4: Sommeren på fjellet
Vinteraktiviteter på norske fjellhytter er opplagt – ski, ski og atter ski – i ulike former og fasonger. På sommeren finnes det også flere alternativer, og det kan være verdt å sjekke ut disse før du velger hyttetomt.
Er du glad i friluftsliv kan du for eksempel se etter tur- og fiskemuligheter. Den Norske Turistforening driver blant annet tjenesten Ut.no, sammen med Statskog, Friluftsrådenes Landsforbund og Kartverket, hvor du kan se både turstier og vinterløyper. Foretrekker du sykling eller hundekjøring kan du se etter stier eller turer som passer til slike aktiviteter. Sjekk ut tjenesten her.
Er du glad i å fiske er det enklest å finne informasjon om lokale forhold på internett eller ved å spørre ansatte i den lokale sportsbutikken. Pass på å betale fiskeravgift og kjøpe riktig fiskekort. Husk at barn under 16 år har rett til å fiske gratis mellom 1. januar og 20. august, med ett unntak – fisking av laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag.
Avhengig av beliggenhet kan du for eksempel planlegge golfing eller terrengsykling mens du er på hytta på sommeren. Blir det ekstra varmt i fjellet kan det også være verdt å vite om gode badeplasser i nærheten. Spør lokale slik at du finner det beste badestedet. I Hedmark befinner det seg for eksempel en populær sandstrand en grei kjøretur unna hyttefeltene på Trysilfjellet.
Kilder:
ABC Nyheter 1 / ABC Nyheter 2 / Adresseavisen / Aftenposten / Dinside / Eiendom Norge / Finansavisen gjengitt av ABC Nyheter / Huseiernes Landsforbund / Hytteavisen / Nettavisen / SSB / TV2 / Østlendingen